Så skjedde det .. og du angrer ..
Utfordringen blir deretter – hvordan tilgi seg selv etter utroskap?
I øyeblikket kan det være en enkel ugjerning, hvor fornuften åpenbart ikke står til hinder for det som skal skje.
Men, så kommer etterpåklokskapen, som plutselig gjør det hele mye mer vanskelig.
Enten man uoppfordret har innrømmet utroskap, eller på motsatt side har blitt avslørt, er det mange som til tross for tillitsbrudd, blir tilgitt av partneren sin.
Dette vil vekke en større skam og skyldfølelse enn den som allerede var i deg, nettopp fordi at tilgivelsen bare bekrefter at du virkelig er elsket.
Selv etter tilgivelse, blir det søvnløse netter.
Du begynner å hate deg selv for det du har gjort, mot en partner som viser seg å være villig til å ofre av egen sorg.
Du fikk denne nye sjangsen, men klarer ikke helt å glede deg over den.
Du skulle ønske deg tilbake i tid, hvor ingenting av dette hadde skjedd, slik som loven om tillitt sier.
Hvorfor være utro i utgangspunktet?
Årsakene kan være så mange, og tilfellene kan ha skjedd både uten ønsker om det, og generelt uten onde hensikter mot partneren.
Men, dette betyr lite til ingenting, når det faktiske utroskapet skjer under bevisste forhold, som de gjerne alltid gjør.
Når fristelsen er til stedet, og man kjenner at kjemien i luften inviterer til sex med noen andre enn sin partner, er man allerede dà klar over faren for å trå over grensen.
Videre gjør man et bevisst valg om å la seg forføre, eller å ta avstand fra situasjonen, og det nytter ikke videre å skylde på verken noe eller noen, dersom man velger førstnevnte.
Velger du å være utro, er det fullt og helt deg selv som har skylden.
Så, hvordan tilgi seg selv etter utroskap?
Dette vil aldri være en enkel prosess, og det finnes ingen fasitsvar på konkrete fremgangsmåter.
Således burde det kanskje også være?
Når man har vært utro, er det ikke meningen at dette skal møte liten motstand i ettertid.
Konsekvenser og anger, blir en naturlig del av prosessen, hvor en konsekvens alene, blir å måtte komme seg gjennom det.
Har du fått en ny sjanse, vil din anger ganske enkelt være den mildeste straffen på din ugjerning.
Den beste måten å forholde seg til den på, er å akseptere den, og å lære av den.
Av alle som angrer på utroskap, er det nok fåtallet som klarer å tilgi seg selv.
Den viktigste oppaven, blir uansett ikke å tilgi seg selv, men å sørge for at partneren ikke skal sitte igjen å angre på tilgivelsen som er gitt deg.
Har du vært utro, er det eneste man kan gjøre, å erkjenne det.
